αἰσθητός
ή, όν, ός, όν, Adv.
A.
sensible, perceptible, opp. νοητός, Id. Plt. 285e, etc.; τὸ αἰ. object of sensation or perception, Id. Ti. 37b, Arist. de An. 431b22, cf. Metaph. 999b4. Adv. ‐τῶς Id. Col. 793b27, Posidon. 95, Plu. 2.953c; in act. sense, Ascl. in Metaph. 277.13.