βέλτερος
α, ον, η, ον
A.
= βελτίων, poet. Comp. of ἀγαθός, better, more excellent, Hom. only in neut., βέλτερόν [ἐστι] it is better, c. inf., Il. 15.511, 21.485: c. dat. pers. et inf., Od. 17.18; βέλτερον εἰ . . 6.282, cf. Thgn. 92, A. Th. 337, etc.: Sup. βέλτατος, η, ον, Id. Eu. 487, Supp. 1054.