rĕ-tendo
di, tum, or sum, 3, v. a.
I.
to release from tension, to unbend, slacken, relax (very rare; syn.: relaxo, resolvo).
I.
Lit.: lentos arcus, Ov. M. 2, 419; Stat. S. 4, 4, 30; in the part. perf.: arcus retentus, Ov. M. 3, 166: arcus retensus, Phaedr. 3, 14, 5.— *
II.
Trop.: ea quoque, quae sensu et animā carent, velut alternā quiete retenduntur, i. e. unbend, relax (shortly before, remissio), Quint. 1, 3, 8.